FNs bærekraftsmål
De alarmerende opplysningene fra FNs naturpanel (IPBES) om tilstanden for verdens naturmangfold, tegner et dystert bilde for fremtiden. Dersom vi ikke bevarer økosystemene, og gjør store endringer i måten vi forbruker ressursene på, vil dette få store konsekvenser. Verdens bestander av fugler og dyr er allerede mer enn halverte på få tiår. Les mer om hva som truer naturen.
Arealendringer og arealbeslag er den største trusselen og den sterkeste påvirkningsfaktoren for naturmangfoldet. Presset på naturen er stort. Norge er ikke et unntak, og verst er utviklingen for våtmark og åpne områder i lavlandet.
I dag lærer man om økologisk bærekraft i barnehage, skole og arbeidsliv. Vårt forhold til natur er ikke lengre en særinteresse, eller noe næringslivet pliktoppfyllende skriver et par linjer om i årsrapporten sin. Stadig flere investorer og kunder forventer en reell og ekte miljøprofil. FNs bærekraftsmål er et grep som synliggjør hvordan fremtidig verdiskapning, velferd og helse er knyttet til vårt forhold til naturen. Vi vil her særlig trekke frem bærekraftsmålene 14 og 15:
- Livet i havet
Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling. - Livet på land
Verne, tilbakeføre og fremme bærekraftig bruk av økosystem, økosystembasert skogforvaltning, motvirke ørkenspredning, bevare strandsonen, stanse og reversere landforringing og stanse tap av artsmangfold.
Nasjonale miljømål
Basert på FNs bærekraftmål og internasjonale konvensjoner har vi følgende nasjonale miljømål
- Økosystemene skal ha god tilstand og levere økosystemtjenester
- Ingen arter og naturtyper skal utryddes, og utviklingen til truede og nær truede arter og naturtyper skal bedres
- Et representativt utvalg av norsk natur skal tas vare på for kommende generasjoner
Naturen i Lofoten
Lofoten har en rik og variert natur, med viktige forekomster av norske ansvarsarter og truede arter. Lofotens marine verdier er godt kjent gjennom bl.a. Lofotfiske, og sjøfuglene i kommunene lever av ressursene havet gir. Like kjent er det vakre landskapet med steile fjell og grunne viker, en natur som bringer hundretusener av turister til regionen årlig. Strandsonen er en attraktiv arena for friluftsliv, men også en sone der mange fugler og dyr har sine leveområder.
Det er imidlertid ikke bare det «ville og vakre» som er verdifullt eller unikt, mye av arealet er i høyeste grad også et kulturlandskap. De biologiske verdiene til et slikt landskap kan være knyttet til beiting og skjøtsel, men også av mange ulike landskapselementer som til sammen gir leveområder for mange ulike arter. Antall beitedyr har blitt vesentlig redusert siden 1980, som igjen resulterer i gjengroing av matjord. Videre gir vassdrag, ferskvann og myr gode muligheter for rekreasjon i form av fiske og sanking av bær, samt livsgrunnlag for ytterligere et mangfold av arter.
Det er i lavlandet artsrikdommen er størst, og det er samtidig her presset på utbygginger og lignende er størst. Arealene er begrensede, og må forvaltes i et langsiktig perspektiv slik at vi ikke gradvis reduserer naturkapitalen som skaper velferd og gir grunnlag for videre utvikling. Samtidig skal vi beskytte naturmangfoldet. Mer om hva som truer naturen på Sabimas hjemmesider.
Kommunene – våre viktigste arealforvaltere
Staten har sine oppgaver med å sikre en god naturforvaltning. Men kommunene har betydelig makt over egne arealer, og dermed også over levevilkårene for artsmangfoldet. Kommunene er våre viktigste arealforvaltere, og har stor påvirkning på de 83 prosent av areal som ikke er underlagt vern via kongelig resolusjon. De største verneområdene i Norge er dessuten lagt til fjellområder, der arealkonfliktene og naturmangfoldet er mindre enn i lavlandet. Lavlandet er stort sett kommunenes ansvar å forvalte. Globalt er tre fjerdedeler av jordas isfrie overflate sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. Utelukker man fjellområder også fra denne ligningen, ser vi at det rike naturmangfoldet i lavlandet er under menneskelig dominans, og at så å si alt av lavlandsnatur i verden er påvirket av mennesker. Det betyr ikke at det ikke er natur igjen her, eller at menneskepåvirket areal ikke kan huse mange andre arter. Men det betyr at vi må ta gode valg for mennesker og naturen som helhet i disse områdene.
Skal vi stanse tapet av naturmangfold må Norge bli arealnøytralt. Det betyr at vi må gjenbruke og fortette allerede utbygde arealer fremfor å bygge ut mer natur, og stanse arealforbruket. Flakstad kommune har vedtatt at de skal bli arealnøytral, mens Vestvågøy kommune utreder mulighetene for dette.
Kommunedelplaner for naturmangfold
For å ta vare på naturmangfold må man ha god kunnskap om arealene. Et godt kunnskapsgrunnlag om natur vil både gjøre det lettere å stanse tapet av biologisk mangfold. En slik plan letter også arealplan- og byggeprosesser. God planlegging og kunnskap hindre konflikter og gir mer forutsigbarhet. En viktig forutsetning for at lokaldemokratiet skal fungere slik plan- og bygningsloven legger opp til, er at politikerne ikke overkjører sine egne planer og bygger ned naturen bit-for-bit gjennom mange dispensasjoner fra de overordnede planene. Det er viktig å sikre helhetlig planlegging, der virkninger for naturmangfoldet ses i sammenheng med større områder og summen av flere tiltak. Arbeidet vil også bidra til et kompetanseløft på naturmangfold i kommunene.
Kommunedelplanen er ingen juridisk bindende plan, men med god kartfestet informasjon vil planen og underrapporten kunne være et særdeles godt verktøy når kommunens arealdel skal lages. Kommunedelplanen står sentralt til å bidra i arbeidet med å bedre kunnskapsgrunnlag for administrative og politiske avgjørelser.
Naturbase gir kartfestet informasjon om utvalgte områder for natur og friluftsliv, ofte også med gode beskrivelser av naturkvalitetene. Informasjonen brukes av kommuner, konsulenter, reiseliv og andre interesserte.
Bidra med kartlegging av naturen!
Du kan bidra med å øke kunnskapen om arter i naturen i områder der du ferdes.
På www.artsobservasjoner.no kan enkeltpersoner og frivillige organisasjoner legge inn artsfunn. Opprett en bruker på artsobservasjoner.no og registrer fremmede arter du finner i naturen – eller andre arter som du kjenner igjen. Slik kan du bidra til å øke kunnskapen.