FISKERIKULTUREN
De rike fiskeressursene i Lofothavet er grunnlaget for bosetting og arbeidsplasser – ikke bare i Lofoten, men på store deler av Nordlandskysten. Gjennom årtusener har Lofoten forsynt både egne beboere og utenlandske folk med fisk.
Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er gyteområde for verdens siste store bestand av torsk. Kombinasjonen av næringsrikt havvann og en smal kontinentalsokkel gjør at havområdene her er spesielt rike på naturverdier.
70 % av den totale mengde fisk som fanges i norske havområder er innom Lofoten/Vesterålen/Senja som larve eller yngel. Torsk, sei og hyse gyter her fra februar til mai. Silda gyter på Røstbanken. Alle disse artene forekommer i store bestander som er verdt milliarder i fangstverdi hvert eneste år, og som gir grunnlag for fiskerinæringen langs hele kysten.
Skreiens gytevandring til feltene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er godt kjent og har skapt enorme verdier for Norge i uminnelige tider. Lofotfisket i sesongen 2017 oppnådde en total førstehåndsverdi (første ledd i omsetningskjeden) på rundt én milliard kroner.
Befolkningen i Lofoten er på litt over 23 000 mennesker, fordelt på seks kommuner. Vestvågøy (11 430) og Vågan (9600) er de største kommunene, med til sammen over 20 000 innbyggere. Befolkningstallet har vært noenlunde stabilt de siste ti årene.
I tusener av år, helt fram til 1980-tallet var alle som bodde i Lofoten involvert i fiskeriene på en eller annen måte. Og alle fikk dermed en sterk tilhørighet til fiskerisamfunnet. Men etter at kvotesystemet for fiskeflåten ble innført har utviklingen gått mot færre fiskefartøy, større fartøy, annen fangstredskap og færre fiskere totalt. Det har også vært en formidabel reduksjon i antall fiskemottak i Lofoten. I 1997 var det 131 godkjente fiskemottak i Lofoten. I 2012 var det bare 44, mens det i 2020 er 41 fiskemottak.
Dette betyr dessverre også at Lofotingene som vokser opp i dag ikke får det samme miljøkulturforholdet til fiskeriene som den forrige generasjonen. Og dermed vil både forståelsen og opplevelsen av hva fiskeriet har betydd og vil bety for fremtiden bli helt annerledes og mindre viktig for alle som i dag bor her, og for barn som vokser opp i denne flotte landsdelen.
TURISMEN
Siden 1980 har turismen bare økt, og i de siste årene har det vært en formidabel økning i antall personer bosatt i Lofoten som jobber innen reiseliv i Lofoten.
I 2004 hadde Norge 24 millioner kommersielle gjestedøgn. Lofoten sto for 280 000 av disse gjestedøgnene, det vil si 1,2 prosent (SSB).
I 2019 var det i Lofoten totalt registrert og beregnet 913 415 gjestedøgn. Dette året var det hele 166 400 årsverk er knyttet til reiselivsnæringen i Lofoten.
FISK SOM MAT TIL FASTBOENDE OG TURISTER
Paradoksalt nok – for få år siden var det ikke fersk fisk å oppdrive på lokale restauranter i Lofoten.
Heldigvis har det endret seg i takt med at turiststrømmen har økt. Lofoten, som største fiskeriregion i Norge, serverer nå både fersk fisk og tradisjonsmat på mange restauranter – laget av fisk som er fanget lokalt.
Samtidig opplever folket som bor og lever i Lofoten at det siden 2018 har vært umulig å få kjøpt fersk fisk direkte fra fiskeren. Det er heller ikke mulig å kjøpe fersk fisk fra fiskemottak i Lofoten.